ico textsize.png Tekststørrelse
ico contrast.png Kontrast

Vedrørende svineinfluensa (H1N1)

Informasjon fra kommunelegen i Snillfjord

For hver dag som går blir det nå registrert flere tilfeller med svineinfluensa i Norge. Det er påvist tilfeller i sør trønderlag og det er ikke lengre bare turister som er smittet i utlandet. Nå er det er flere tilfeller av smitte mellom personer i Norge.

 

Det er per i dag 29/7-09 ikke påvist noe tilfeller av svineinfluensa i Snillfjord.
 
Vi vet per i dag ikke alt om svineinfluensa og anbefalingene endres i takt med at vi blir mer oppdatert.
 
Symptomer/tegn på influensa:
Om du har feber over 38 grader og enten a eller b og ikke c.
a)      Influenseliknende sykdom med minst 2 av følgende symptomer:
-         Hoste
-         Sår hals
-         Rennende nese
-         Smerter i muskler eller ledd
-         Hodepine
-         Oppkast, diare
 
b)      Lungebetennelse
c)      Annen sykdom som er mer opplagt
 
Kan man misstenke og regne med at det er den nye influensaen. Om du i tillegg har:
1)      Vært i nærkontakt med pasient med bekreftet ny influensa og/eller
2)      Vært på reise særlig i områden med høy influenseaktivitet (www.fhi.no)
 
Er sannsynligheten stor at du har den nye influensaen.
 
Om du oppfyller kriteriene over:
Ta kontakt med fastlegen i dagtiden mellom 8-15.30 per telefon for nærmere informasjon. Om du føler deg dårlig etter åpningstid på legekontoret kontakter du legevakten.
 
Det er meget viktig at du ikke møter opp uanmeldt på legekontor eller legevakt da du kan smitte andre!
 
Ved sykdom:
Pasienten bes holde seg hjemme, ha god håndhygiene og hostehygiene og så langt råd er unngå kontakt med andre.   Husstandsmedlemmer og tilsvarende nære kontakter informeres om å være oppmerksomme på symptomer og ta kontakt med tegn på sykdom. Forebyggende behandling tilbys nærkontakter som tilhører risikogrupper for komplikasjoner.
 
Testing:
Det er ikke nødvendig at ta tester av alle pasienter med symptomer på influensa.
Laboratorieprøve er inntil videre særlig aktuelt for:
a) Personer som har økt risiko for komplikasjoner av influensa.
  • Personer som er 65 år eller eldre 
  • Voksne og barn med alvorlige luftveissykdommer, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet 
  • Voksne og barn med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon 
  • Voksne og barn med nedsatt infeksjonsresistens 
  • Voksne og barn med diabetes mellitus (både type 1 og type 2) 
  • Voksne og barn med kronisk nyresvikt 
  • Beboere på alders- og sykehjem 
  • Gravide 
  • Personer med nedsatt mekanisk ventilasjonskapsitet pga ekstrem overvekt eller kronisk, alvorlig nevrologisk sykdom
 
b) Personer med langvarige eller alvorlige symptomer, inkludert alle med lungebetennelse eller behov for sykehusinnleggelse.
c) Personer i situasjoner der det er viktig av smittevernhensyn å bekrefte diagnosen, for eksempel ved utbrudd i institusjoner.
d) Av overvåkingshensyn ønsker vi inntil videre at det tas prøver av pasienter med typiske symptomer, men ingen kjent eksponering (kontakt med kjente smittede eller reise).
e) Helsepersonell med usikre symptomer dersom det er viktig for arbeidsstedet å avklare diagnosen for eventuelt å forkorte sykmeldingsperioden.
 
Behandling:
Det finnes per i dag antiviral behandling med Tamiflu. Når behandling iverksettes innen 48 timer etter symptomstart med feber og frysninger kan sykdomsvarighet gjennomsnittlig reduseres med 1-2 dager. Behandling som startes innen 12 timer etter feberstart, forkorter sykdommen med ca. 3 dager. Ingen studier har vært tilstrekkelig store til å kunne påvise eventuell effekt på dødelighet.
Behandling tilbys pasienter med alvorlig sykdom og pasienter som tilhører risikogruppene for komplikasjoner. Andre pasienter kan også tilbys behandling, men mulig nytte må vurderes opp mot mulige bivirkninger av behandlingen. Er det gått mer enn to dager siden symptomstart, har behandlingen liten nytte.
 
Forebyggende behandling:
Per i dag anbefaler vi forebyggende behandling av følgende personer:
Personer som er hustandsmedlemmer og tilsvarende nærkontakt av en person med ny influensa A(H1N1), og som har økt risiko for komplikasjoner dersom de blir syke. 
 
Sykehusinnleggelse:
De fleste pasienter kan pleies i hjemmet og har ikke behov for innleggelse på sykehus.
 
Pleie i hjemmet:
Hvordan skal man ta vare på den syke?
Sørg for at den syke får hvile og nok drikke.
Smerter og feber kan dempes med paracetamol (Paracet, Paracetamol, Panodil, Pamol eller Pinex). Acetylsalisylsyre (Albyl-E, Aspirin, Dispril eller Globoid) skal ikke gis til barn og unge med influensa.
 
Når bør lege kontaktes?
Fastlege eller legevakt kontaktes per telefon, om nødvendig på nytt, dersom nye personer blir syke og hvis tilstanden til de som er syke forverrer seg.
Ring lege straks dersom den syke:
  • har tungt for å puste eller har smerter i brystet
  • har fiolett eller blålig farge på leppene
  • har tegn på å være dehydrert, som tørrhet i munnen og særlig sparsom vannlating
  • kaster opp og har problemer med å holde på drikke slik at det er fare for uttørring
  • får anfall med kramper eller lignende
  • ikke reagerer som normalt eller virker forvirret
Hvordan smitter influensa?
Influensa smitter ved kontakt mellom mennesker. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker.
Influensaviruset finnes i luftveiene. Smittefaren er derfor størst dersom den syke hoster eller nyser rett på en annen person.
Den syke kan også få viruset på hendene. Viruset kan så overføres fra hendene til gjenstander (dørhåndtak mv) der det kan leve et par timer. Andre kan få viruset på sine hender og føre det inn i nese eller munn. Sjansen for å bli smittet på denne måten er liten.
 
Hvordan redusere risikoen for smitte til andre personer i hjemmet?
Begrens antall personer som har kontakt med den som er syk, f.eks. ved at kun én i hjemmet utfører oppgavene med omsorg og pleie av den syke. Unngå besøk til den syke.
Begrens hvilke rom den syke oppholder seg på, f.eks. eget soverom og eget bad hvis mulig. Hold døren til rommet lukket.
God håndhygiene er viktig for alle som er i hjemmet. Vask hyppig hendene med såpe og vann eller desinfiser hendene med desinfeksjonssprit. Hver person i hjemmet bør bruke eget personlig håndkle til å tørke hendene etter vask.
Også den syke bør hjelpes til å ha god håndhygiene. Har man desinfeksjonssprit, kan denne stå lett tilgjengelig ved sengen.
Den syke bør bruke papirlommetørklær ved hosting og nysing. Ha en plastpose ved sengen som den syke kan kaste brukte papirlommetørklær direkte i.
Munnbind kan brukes av de som hjelper og har nær kontakt med den syke. Bruk engangs munnbind når du er nær (mindre enn en meter) den syke og ta det av og kast det direkte i søppelpose hver gang du går ut av rommet. Vask eller desinfiser hendene straks munnbindet er tatt av.
Den syke kan bruke munnbind i situasjoner der flere kan komme i nær kontakt, f.eks. om man må oppholder seg med andre utenfor soverommet eller må ut av hjemmet mens man er syk.
 
Slik tas munnbindet på:
  1. Plasser munnbindet over nese, munn og hake
  2. Tilpass metallbøylen over neserygg slik at munnbindet sitter godt
  3. Fest båndene (eller strikken) bak hodet
  4. Juster munnbindet så det sitter godt rundt nese og over haka

 munnbind

 

 

 

 

 

 

 
 
 
 
 
 
 
Slik tas munnbindet av:
  1. Berør ikke selve munnbindet, bare båndene (strikken) bak hodet.
  2. Løsne det nederste festebåndet først, deretter det øverste.
  3. Fjerne munnbindet fra ansiktet mens du holder i båndene.
  4. Kast munnbindet i søppelbøtta uten å ta på det.
  5. Vask (eller desinfiser) hendene

munnbind 2

 

 

 

 

 

 

 

 

munnbind 3

Brukte munnbind skal ikke brukes om igjen. Det kan øke risikoen for smitte.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Rutine for rengjøring, tøyvask og avfall
Kast brukte papirlommetørklær, munnbind og annet avfall som er brukt av eller hos den syke. Vask eller desinfiser hendene straks avfallet er kastet.
Vask regelmessig nattbord og andre flater rundt den syke, samt badet som den syke bruker.
Tekstiler brukt av den syke behøver ikke vaskes separat, men bør være nyvasket før de brukes av andre. Vask eller desinfiser hendene rett etter håndtering av brukte tekstiler.
Kopper, glass og bestikk brukt av den syke behøver ikke vaskes separat, men bør ikke brukes av andre før det er vasket opp.
 
 
 
 
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut