ico textsize.png Tekststørrelse
ico contrast.png Kontrast

Informasjon om Kikhoste

Kikhoste er en smittsom sykdom som forårsakes av bakterien Bordetella pertussis. Bakterien fester seg vanligvis i slimhinnen i svelget og lungene hvor den produserer et giftstoff. Det er dette giftstoffet som fører til sykdom som følge av skade på flimmerhårcellene i slimhinnen.

 

GENEREL INFORMASJON KIKHOSTE
 
Definisjon:
WHOs definisjon av kikhoste
Klinisk definisjon:
•Enten tilfelle diagnostisert av lege, eller hoste av minst to ukers varighet med en eller flere av følgende symptomer:
•Anfall med hoste
•Kiking (forsert inspirasjon)
•Post tussisbrekning (brekning eller oppkast umiddelbart etter hoste uten annen sannsynlig forklaring)
Altså om du ikke har en vedvarende hoste har du ikke hatt eller har kikhoste.
Sykehistorie:
•Vaksinerte har som regel et mildere sykdomsforløp uten den typiske "kikingen"
•Det kliniske bildet kan variere mye og avhenger bl.a. av pasientens alder - sykdommen er alvorligere jo yngre barnet er
•Kikhoste kan debutere med atypiske kliniske symptomer, og klassisk kiking mangler ofte, spesielt etter barnealder
•Hos spedbarn under 3 måneder kan sykdommen arte seg som pustestans og blåmarmorering
Tid fra smitte til symptomer 7-10 dager
Smittefare:
•Kikhoste er mest smittsomt i tidlig stadium
•Kikhoste smitter ubehandlet sjelden i mer enn to uker etter at de typiske hosteanfallene har begynt
•Ved antibiotikabehandling tidlig i sykdomsforløpet , er pasienten vanligvis smitteførende i fem dager etter igangsatt behandling
•For å forebygge smitte kan det være aktuelt å gjøre tilpasninger i vaksinasjonsprogrammet for friske nærkontakter under 2 år, og ev. vaksinere andre personer i lokalmiljøet ved et utbrudd
Behandling:
•Antibiotika kan forkorte sykdommen hvis det gis i de første to ukene av sykdomsbilledet.
•Antibiotikabehandling for sanering av bakterier kan gis i løpet av de første tre ukene av sykdommen
•Hvis behandling ikke er startet før 3 uker etter debut av symptomer, har det ikke innvirkning på sykdomsforløp eller smittsomhet
Forebyggende behandling:
Vaksinasjon
•Formålet med vaksinen er at det hindrer at barn under to år får sykdommen. Barn i Norge får tilbud om vaksinering mot kikhoste. Vaksine gitt ved 3, 5 og 10 mnd alder vil gi beskyttelse hos over 90% av barna opp til 2 års alder
•Vaksinevirkning avtar gradvis etter 3-5 år, det vil si sjelden effekt av vaksine etter 8 års alder
•Fra høsten2005 innføres en fjerde vaksine til skolebarn
•Vaksinasjon utelukker ikke infeksjon, men det forhindrer sykdom hos mange og mildner forløpet ved sykdom.
•Vaksinering av voksne
•Boosterdose (Boostrix) anbefales hvert 10 år - spes. til helsepersonell og til personer som omgås spedbarn
•Personer som ikke er tidligere grunnvaksinert tilbys basisvaksinasjon med 3 doser
Barnehage og kikhoste
•Ved enkelttilfelle i barnehage/skole er det vanligvis tilstrekkelig å oppspore nærkontakter i samme avdeling eller klasse
•Ved utbrudd (2 eller flere tilfeller) bør foreldre og ansatte informeres gjennom skriv
•om symptomer
•om tiltak overfor uvaksinerte og delvis vaksinerte kontakter under 2 år
•om tilbud om vaksinasjon til andre uvaksinerte i barnehage/skole, dette har helsesøster oversikt over.
•Ved behandling tidlig i forløpet bør pasienten holdes hjemme i den smitteførende perioden de første 5 dager av behandlingen
•Ved behandling senere i sykdomsforløpet er det liten smittefare, og barna kan gå i skole/barnehage dagen etter igangsatt behandling
•Friske nærkontakter som settes på forebyggende behandling behøver ikke holdes hjemme
 
Prognose
•Meget god
•Tidligere antok man at immuniteten etter gjennomgått kikhoste var livslang, men nyere studier viser at etter infeksjon varer beskyttelsen i 4-20 år, etter vaksinasjon i 4-12 år
•Dødsfall på grunn av kikhoste forekommer, men er svært sjeldent i Norge i dag
 
 
Jimmy Wikell
Kommunelege
Snillfjord kommune
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Pasientinformasjon:
Kikhoste
Hva er kikhoste?
 Kikhoste er en smittsom sykdom som forårsakes av bakterien Bordetella pertussis. Bakterien fester seg vanligvis i slimhinnen i svelget og lungene hvor den produserer et giftstoff. Det er dette giftstoffet som fører til sykdom som følge av skade på flimmerhårcellene i slimhinnen.
 
De aller fleste barn er vaksinert mot kikhoste før de fyller 1 år (kombinasjonsvaksine: difteri-tetanus-kikhoste-polio + Hib). Som følge av vaksineringen er kikhoste i dag langt sjeldnere enn tidligere, men fra 1997 har det vært en epidemi i landet vårt med 2000-3000 meldte tilfeller årlig. Sykdommen forekommer i alle aldersgrupper, men økningen har vært størst blandt tenåringer og voksne.
 
Det er fortsatt en utbredt oppfatning at kikhoste er en sykdom som bare rammer små barn, og at sykdommen er kontrollert ved vaksinasjon i Norge. Norske helsemyndigheters erfaring, og studier fra andre europeiske land, viser imidlertid at infeksjonen er utbredt i alle aldersgrupper, og at forekomsten har økt i den senere tid, både i Norge og ellers i Europa.
 
Det er som regel barn som ikke er vaksinert som får kikhoste blant småbarna. Men vaksinen gir heller ikke full beskyttelse. Har du vært utsatt for smitte, er det derfor mulig å utvikle sykdommen. Som regel får de som er vaksinert en mildere form som kan være vanskelig å kjenne igjen.
 
Sykdomsforløpet
Sykdommen følger som regel et bestemt forløp. Det starter ofte med forkjølelsessymptomer som mild hoste, snørr og lett feber. Etter 1-2 uker kommer hosteanfallene. Et typisk kikhosteanfall kjennetegnes av hostekuler som kommer i serier, og som avsluttes med en kraftig innpust, som gir den "kikende" lyden. Hosteanfallene kan være så kraftige at barnet blir både rødt og blått i ansiktet. Neseblødning og sprengte blodkar på øyet er ikke uvanlig. Hosteanfallet fører til at slim fraktes opp fra lungene, og det er ikke uvanlig at hosten derfor følges av oppkast. Hos svært mange barn med kikhoste er hosteanfallene mest fremtredende om natta. Denne fasen av sykdommen varer gjerne i 2-8 uker. Etter dette kommer en periode på 1-4 uker hvor sykdommen er på vei ut av kroppen. Hosten avtar, men hosten kan vedvare i lang tid fremover (flere måneder). Enkeltstående hosteanfall kan også forekomme lang tid etter at sykdommen har roet seg.
 
Vaksinerte har som regel et mildere sykdomsforløp uten den typiske "kikingen". Sykdomsbildet kan variere mye og avhenger bl.a. av pasientens alder - sykdommen er alvorligere jo yngre barnet. Hos spedbarn under 3 måneder kan sykdommen arte seg som episoder med pustestans i forbindelse med hostingen.
 
Smittefare
Smittefaren er størst i begynnelsen av sykdommen, og dersom sykdommen ikke behandles, vil den kunne smitte i 3 uker. Mor og søsken er viktigste smittekilder. Tiden det tar fra smitte til sykdommen bryter ut, inkubasjonstiden, varierer i området mellom 6-20 dager.
 
Kikhoste rammer først og fremst to grupper barn. Den første gruppen består av uvaksinerte spedbarn eller spedbarn som kun har fått én dose trippelvaksine. Den andre gruppen er barn over fire år med avtagende vaksinasjonsbeskyttelse.
 
Barnehage/dagmamma
Barna kan vanligvis gå i barnehage 5 dager etter at behandling med antibiotika er startet dersom allmenntilstanden ellers tillater det. Sent i forløpet, det vil si mer enn 3 uker etter at symptomene startet, er smittefaren så liten at man kan gå i barnehage/skole selv om man fortsatt har symptomer.
 
Hvordan stilles diagnosen?
Dersom legen mistenker at barnet har kikhoste, vil det ofte være nødvendig å ta en prøve fra nesen ved hjelp av en liten bomullspinne. Denne sendes inn til et laboratorium for påvisning av bakterien. Det er også aktuelt å ta blodprøver for å påvise antistoffer i blodet. Når sykdommen har vart i mer enn 3-4 uker, er påvisning av antistoff i blodet den eneste egnede metoden.
 
Hvordan behandles kikhoste?
Sykdommen er mest alvorlig for spedbarna som smittes. Det er derfor ikke uvanlig at barn under 2 år blir lagt inn på sykehus. Her kan de gis oksygen, og luftveiene suges for slim.
 
I de fleste tilfellene vil innleggelse ikke være nødvendig, og behandlingen består da i antibiotika1. Kuren varer fra 3-10 dager, avhengig av hvilket antibiotikum som velges. Dersom behandlingen ikke starter innen 3 uker etter symptomstart, er det for sent å vente effekt av antibiotika. I slike tilfeller er det ikke annet å gjøre enn å vente den tiden det tar for immunapparatet selv å bekjempe infeksjonen. Det er ingen holdepunkter for at hostedempende medisiner eller astma-medisiner hjelper mot hosten.
 
Dersom ikke-vaksinerte barn mindre enn 2 år utsettes for kikhostesmitte, kan det være aktuelt å gi antibiotika forebyggende - det vil si før symptomene bryter ut.
 
Vaksinering
Vaksine mot kikhoste inngår i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen gis ved 3, 5 og 11-12 mnd alder. Fordi vaksineeffekten avtar etter ca. 5 år, er det fra 2006 innført en 4. vaksinedose til skolebarn i 1. klasse.
 
Det anbefales nå også at voksne får oppfriskningsvaksine med kikhostevaksine hvert 10. år (Boostrix, ev. Boostrix Polio)2. Spesielt gjelder dette for helsepersonell, eller personer som omgås spedbarn. Den samme anbefalingen om oppfriskningsvaksine hvert 10. år gjelder også for vaksinene mot difteri, stivkrampe og poliomyelitt
 
Hvordan er langtidsutsiktene?
De fleste tilfellene av kikhoste i Norge i dag er heldigvis milde, og går over selv uten behandling. Men hosten kan vedvare lenge, noen ganger mer enn 8 uker. Det er ikke uvanlig at sykdommen kompliseres av "ettersykdommer", som mellomørebetennelse eller lungebetennelse. I slike tilfeller vil barna få nye plager og bli sykere. Skulle dette skje, anbefales alltid at dere tar kontakt med lege på ny.
 
Tidligere antok man at immuniteten etter gjennomgått kikhoste var livslang, men nyere studier viser at etter infeksjon varer beskyttelsen i 4-20 år, etter vaksinasjon i 4-12 år.